Einar Holt

Einar Holt (født Andreassen; 1898–1977) var en norsk komponist, tekstforfatter, musiker og kabaretskuespiller.

Han var en virtuos på trekkspill og ble også ansett som komiker. Hans opptredener kunne bestå av trekkspillsoloer, muntre viser, vitser og skrøner, bundet sammen med treffende replikker. Etter å ha vært til sjøs i noen år oppholdt Holt seg fra 1917 til 1934 i USA. Han fikk amerikansk statsborgerskap i 1933, men allerede året etter flyttet han hjem til Norge, og bosatte seg på Lasken på Sem i Sem kommune.

Einar Holt ble født den 23. mars 1898 i Stokke, og vokste opp på gården Holt Søndre, som nest yngste barn av Andreas Andreassen og Helene Marie Christensdatter. Hva som skjedde med familien på Holt Søndre tidlig på 1900-tallet vites ikke, men under folketellinga 1910 er Einar og en lillesøster registrert som pleiebarn på nabogården Holt Nordre. Flere av søsknene emigrerte til Amerika.

Einar reiste til sjøs like etter han var konfirmert. Han deltok på hvalfangst ved Antarktis og hadde hyre på seilskuter.

Da Holt kom til Amerika, bosatte han seg i Bronx, i New York. På denne tiden hadde allerede enkelte svenske trekkspillere gjort seg bemerket i Amerika, og det synes å ha vært et skandinavisk trekkspillermiljø i New York.

Ifølge DAHR (Discography Of American Historical Recordings) skal Holt 29. oktober 1919 ha vært i studio i trekkspillduo med Henry Magnuson for å spille inn «Repasz march» og «Kornblixten waltz» for Victor. Opptakene ble gjort i Camden, New Jersey, og resulterte tilsynelatende ikke i plateutgivelse. Magnuson og Holt var tilbake i studio i 1920, og ga som «handklaverduett» ut en 10"-plate med melodiene «På begäran» (kan høres her) og «Hornkroks valsen» (kan høres her) på Colombia. «På begäran» benevnes på plateetiketten som en Hambo, en type folkedans i tredelt takt som skal ha oppsto i Sverige rundt 1900. Melodien ble komponert og først spilt inn av Carl Jularbo i Berlin i 1913. Jularbo, som var av rumenerslekt, var den mest kjente svenske trekkspiller i de første tiårene av 1900-tallet, og spilte en hovedrolle i utformingen av den svenske trekkspilltradisjonen.

En annen viktig inspirasjonskilde for trekkspillere fra hele Norden var på denne tida svenske Ragnar «Raggie» Sundquist, som i likhet med Jularbo var en stilutvikler av trekkspillkunsten tidlig på 1900-tallet. Sundquist hadde flere lange turnéopphold i Amerika, det første 1912–1913. Holt må høyst sannsynlig ha møtt Sundquist under dennes amerikaopphold i 1916–1920 og 1923–1926, men på svenskens mange amerikanske plateutgivelser medvirker kun svenskfødte trekkspillere, som Arvid Franzen, Sven Hylén, Eric Olson og Eric Berg.

Egne komposisjoner

Da Einar Holt for første gang spilte inn en egen komposisjon på Victor i New York i 1924, med innspilling av «Scandia Waltz» (kan høres her), var det i duett med Arvid Franzen, også han bosatt i New York. Franzen hadde gitt ut sin første plate hos plateselskapet Victor i 1919, og han ble etterhvert et kjent navn i skandinaviske miljøer over hele Amerika gjennom en rekke plateutgivelser, og for sine konserter med eget ensemble. «Scandia Waltz» var B-side på plata, mens A-siden var "Litle Frieda and I" (kan høres her), en komposisjon av Leon Bonnard. Tittelen på sangene var på plateetikettene gjengitt på fire språk; engelsk, norsk, svensk og finsk, med tanke på salg i disse fire markedene.

Holt scenedebuterte i Pittsburgh i 1922, og turnerte over hele det nord-amerikanske kontinentet. På en vaudevilleforestilling hadde han Franklin D. Roosevelt som tilhører. Holt fortalte om dette i en samtale med avisa Glomdalen i 1946: «Jeg husker det som om det var i går. Det var en større festlighet i staten New York hvor Roosevelt var guvernør på den tiden. Jeg husker han holdt en tale, og siden skulle altså vi til pers. Det er liksom artig å ha slikt å huske på i ensomme stunder, veit De.» På avisas spørsmål om hvordan det hadde seg at han begynte som kabaret-skuespiller, svarte han: «Tja, jeg klonket litt på trekkspill, og etter hvert oppdaget jeg at folk hadde lett for å le av meg.» Holt avslørte at turnélivet kunne oppleves krevende: «Tenk å bli sliten av kroppsarbeid. Det er en god tretthet. Å bli sliten av endeløse reiser og oppførelser og reiser igjen, det er noe helt annet. Da blir en helt gåen, opprevet, rastløs.» Kabaretkunsten vurderte han slik: «Jeg mener det kan ytes like god kunst på en kabaret-scene som i den mer alvorlige genre. Hovedsaken med all skuespillerkunst er innlevelsen. Mangler den blir både revystjernen og skuespilleren like dårlige. (...) De fleste skiller lett klinten fra hveten. Og her er landsbygdas folk ofte like skarpe, og skarpere enn bybefolkningen. Det er nok bare de aller mest avsidesliggende plasser at 'underbuksekomikken' fremdeles kan feire triumfer.»

Holt skal ifølge en omtale i avisa Velgeren i 1935 hatt et internasjonalt ry som musiker og komiker, med opptredener «rundt hele verden», og en forestilling ved Vintergarten i Berlin beskrives som «en stormende suksess».

Tilbake i Norge

I perioden 1935–1938 var Holt del av gruppen «Fem Hurra Boys», sammen med visetrubadurene Erling Zetterstrøm (1904–1975) og Einar Kristoffersen (1900–1965), og artisten Bjarne Gundersen, senere kjent som «Gunders». Operasanger John Neergård (1901–1964) var de to første årene kvintettens femte medlem. Gruppa skal i denne perioden ha bydd på et rikholdig program, fra viser til opera, og fra sjømannsvals til overture. I 1938 ble Neergård erstattet av Elef Knudsen, som i annonser for forestillinger ble omtalt som «Den nye grammofonstjerne».

Holt var aktiv med grammofoninnspillinger i flere tiår etter han kom hjem til Norge. HMV (His Masters Voice) ga ut ca. 50 plater med Einar Holt fra 1935–1960. Som regel var det Einar Holts trio med vokalist. Vokalist på de tidligste innspillingene var Åge Egeland, senere ble det Aage Braarud og Magnus Samuelsen. Av egne komposisjoner som han spilte inn med sin trekkspilltrio etter hjemkomsten til Norge, kan nevnes «Vestfoldmazurka»/«Alle tiders vals» (HMV) og «Martin»/«Spillemannsglede» (HMV).

I 1939 ble Holt valgt inn som nestformann i Revy, Cabaret og Artistforbundet.

Etter at prosjektet «Fem Hurra Boys» ble avsluttet, opptrådte Holt som soloartist og sammen med andre på ulike arrangementer, som kabareter, på tivoliscener og festivaler. Han arrangerte selv flere «omreisende turneer», hvor han sto som arrangør og konferansier. Dette var revyer, kabareter og «populærkonserter», hvor han opptrådte landet rundt sammen med forskjellige artister. Blant disse var trekkspillerne Ottar E. Akre og Hartvig Kristoffersen og sangerinnen Magnhild Skjelland. Hamar Arbeiderblad ga rosende omtale etter en av konsertene i 1949: «Den populærkonsert som Einar Holt med ensemble gav i går hørte til de en gjerne hører. De fleste trekkspillkonserter har før i alt for høy grad fridd til det brede publikums dårlige smak. Det er nå en avgjort tendens bort fra dette og bestrebelsene for å gjøre programmet mere lødig og nesten klassisk er all ære verd.»

Holt&Gunders

Samarbeidet med Bjarne «Gunders» Gundersen ble videreført. De to spilte inn flere grammofonplater sammen og opptrådte under navnet «Holt&Gunders». I 1964 var duoen del av NRK-programmet Det muntre Kristiania – Kongshavn, og i 1966 lagde NRK et eget TV-program med de to.

Noen stor sangstemme hadde Holt ikke, men han tok sitt monn igjen på sin evne til å engasjere og få tilhørerne i godt humør. Han ble omtalt som «mannen med det lune humør og gummiansiktet», og han var en populær artist langt opp i sine eldre år. Avisa Glåmdalen i oppsummerte i 1946 hans virksomhet slik: «Einar Holt er en av dem som har funnet sitt arbeid i å more andre, få dem til å smile og le, i det hele tatt: få dem til å glemme hverdagens bekymringer en kort kveldsstund og bare ha det gøy. Og får han bare ordentlige ting å arbeide med, kan han yte det virkelig store på komikkens område. Det er sagt at en god latter forlenger livet. I så fall har Einar Holt vært en god doktor.»

Einar Holt var gift med Karen Helene Kristiansen (1898–1976) fra Lasken på Sem. De etterlot seg ingen barn.

Holt døde den 13. januar 1977.

Einar Holt spilte inn flere melodier, og medvirket også på andre artisters plateutgivelser.

Singler og EPer

• 1920 (ca): På begäran / Hornkroks valsen Sammen med Henry Magnuson (Plateformat: Shellac, 10", Utgitt på Colombia)
• 1924: Little Frieda And I / Scandia Waltz Sammen med Arvid Franzen (Plateformat: Shellac, 10", Utgitt på Victor)
• (Ukjent årstall): Solskenvalser / Ta Mej Hem Sammen med Arvid Franzen (Plateformat: Shellac, 10", Utgitt på Victor)
• (Ukjent årstall): Jubileums / Botilda John Lager & Eric Olsen / Arvid Franzen & Einar Holt (Plateformat: Shellac, 10", Utgitt på Victor)
• (Ukjent årstall): Solskensvalser (Sunshine Waltzes) Sammen med Arvid Franzen (Plateformat: Shellac, 10" Single, Utgitt på RCA Victor)
• 1926: Bröllops Valsen / Mitt Land Mitt Hem Och Min Mor Sammen med Charles Widden (Plateformat: Shellac, 10", Utgitt på Colombia)
• 1961: Lommeboka Tom Igjen / Min Darling Kate (Plateformat: 7" Single, Utgitt på His Master's Voice)

Medvirker på

• 2002: Ronald 11 – Slagerminner Ronald Holmberg tolker Nattens melodi med tekst og musikk av Einar Holt (CD, Utgitt på Busk)
• 2005: Den få´kke du Samlealbum av Leif Juster, som inneholder Trekkspillmannen med tekst og musikk av Einar Holt, og fremført av Leif Juster og Holts trio (CD, Utgitt av Normann Records)
• 2006: Norske Slagere Kapittel 1 – 1955 Samlealbum som inneholder Nattens melodi med tekst og musikk av Einar Holt (CD, Utgitt av Normann Records)

•   Einar Holt på Rockipedia
• Einar Holt med trekkspill i filmen Thorleif Moe: Vi gjør det i... Tønsberg! (1974) på YouTube