Didrik Cappelen

Didrik Cappelen (født 17. mars 1873 på «Lilleklosteret» i Solum, død 25. september 1941 i Skien) var en norsk høyesterettsadvokat og motstandsmann. Han ble gjerne kalt Diddi til forskjell fra flere andre i Cappelenfamilien med navnene Didrik og Diderik.

Han tok eksamen artium i Skien i 1890, og i 1898 ble han uteksaminert som cand.jur. fra Universitetet i Oslo. Han var dommerfullmektig fra 1898 til 1899 ved Nedenes sorenskriverembete, og ble overrettssakfører i 1899. Etter en kort tid som advokatfullmektig hos høyesterettsadvokat Jens Blom i Oslo, opprettet han egen praksis i Kviteseid i Telemark. Der tok han også imot juridiske studenter til manuduksjon. Han ble høyesterettsadvokat i 1914, og flyttet i 1918 sin advokatpraksis til Skien der han virket til han døde i 1941. «Diddi» Cappelen var fast forsvarer ved Agder lagmannsrett i perioden 1921–1941, og opptrådte som forsvarer blant annet for streikende arbeidere etter Menstadslaget. Han var styremedlem og til dels styreformann i flere industriselskaper. Han var konstituert fylkesmann i Telemark fra 1938 til 1939.

Cappelen kjøpte i 1916 Bleka gullgruve i Telemark som han solgte videre med fortjeneste i 1920

I en nekrolog i avisen Grenmar den 27. september 1941, ble «Diddi» Cappelen omtalt som «en av fylkets mest kjente menn og et strålende og godt menneske ... Han hadde den tiltalende og overbevisende form overfor lagretten og mange er de forsvarstaler som man vil huske ... som fylkesmann la han for dagen gode administrative evner og megen klokskap.»

Motstandsarbeidet i Telemark mot den tyske okkupasjonsmakten startet i aprildagene 1940, på advokatkontoret til Diddi Cappelen og hans sønn Didrik (Dixe) Cappelen. Deltagerne i dette motstandsarbeidet var fra starten særlig Sverre Løberg, Skien, og Carl P. Wright, Porsgrunn. Blant annet skaffet gruppen forsyninger til nordmennene som kjempet i Vinjesvingen, de organiserte motstandsgrupper i Telemark med kontakt til lignende grupper i andre fylker, drev spionasje mot tyske tropper, og spredte informasjon og propaganda mot okkupasjonsmakten.

Imidlertid ble de røpet til Gestapo i forbindelse med avsløringen av Arendalsgruppen. Både Diddi og Dixe Cappelen, Løberg og Wright ble arrestert høsten 1940 og til dels mishandlet av nazistene.. Diddi satt i fengsel, men slapp ut da han ble dødssyk, slik at han fikk dø i sitt hjem i Skien den 25. september 1941. Hans eldste sønn Dixe som da satt fengslet i Oslo, fikk reise ned til Skien under sterk fangebevoktning, og fikk tre timer til å ta farvel med sin far på dødsleiet.

Diddi Cappelen var født 17. mars 1873 på «Lilleklosteret» i Solum. Han flyttet i 1882 til Gjemsø kloster med familien, da faren Didrik Cappelen overtok stedet. Hovedbygningen brant i 1885, deretter bodde familien først i «Lagaardgården» på Klosterøya, senere i Tinn i Telemark. Faren bodde sist på Løberg gård i Gjerpen.

Diddi ble den 24. februar 1900 gift med Antonette («Nette») Therese von der Lippe (1876–1934) fra Grimstad. De hadde fem barn, bl.a. ovennevnte «Dixe», Hans («Hasse»), Ingrid («Linge») gift med Knut C. Langaard, og Benny som var ugift. Diddi og Nette har en rekke etterkommere idag.

• Sverre M. Halbo: Norges advokater og sakførere 1932, Oslo 1933, side 88
• Jon Birkenes: Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45, artikkel i Byminner 18, Skien 1982, side 22 ff. m.fl.
• Ronald Haakonsen (redaktør): «Vi er fri! Skien i krigsårene 1940-45», Skien historielag, Skien 1995, side 37, 40 ff. m.fl.
• Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008

• Portrettfotografi på Digitalt Museum [1]
• Foto på Digitalt Museum av Antonette og Didrik Cappelen som unge i Paris [2]
• Foto på Digitalt Museum fra 1941 av Didrik Cappelen sammen med hans søsken, svigerinne og svoger [3]