Bernt Staf

Bernt Staf (født 14. oktober 1945 i Enskede, død 28. juli 2002) var en svensk proggmusiker og visesanger. Hans mest kjente låter er trolig «Familjelycka», som førte til hans store gjennombrudd, og «Anita Transisto», begge fra tidlig i 1970-årene.

Staf vokste opp i Stockholm og tok realexamen ved Gubbängens gymnasium i 1961. Etter skolen arbeidet han som sjømann før han begynte som apotekassistent. Staff ble ansatt ved Farmaceutiska institutet hvor han parallelt med arbeidet utdannet seg til kjemiingeniør. Etter militærtjeneste i Flottan ombord på jageren Uppland forsørget han seg fra 1966 blant annet som ungdomsleder og gatesanger hvor han ble oppdaget av Fred Åkerström og Jojje Wadenius som tipset produsenten Anders Burman på plateselskapet Metronome.

I 1970-årene ble Bernt Staf lagt merke til for sine politiske meninger. Staf hadde i bunnen et sosialistisk/kommunistisk samfunnssyn, men han hadde også stor sympati for Centerpartiets arbeid for en levende landsbygd og bedre livsmiljø. Staf kalte seg centerkommunist og ble medlem av Centerpartiet. I midten av 1970-årene framla han et forslag på Centerpartiets landsmøter om at Centern burde innlede et organisert samarbeid med Vänsterpartiet Kommunisterna. Han sammenliknet seg selv med en vannmelon – grønn utenpå, rød inni. På 1980-tallet gikk han over til det nydannede Miljöpartiet.

• När Dimman Lättar (1970)
• Bernt Staf Live (1972)
• Vingslag (1972)
• Valhall (1973)
• Vår Om Du Vill (1976) (Nyutgitt som CD på Ytf(r) i 2003)
• Hycklarnas Paradis (1981)
• Hammenhög Airport (1983)
• Bernt Stafs bästa (1994)
• Klockor (1996)
• Guldkorn (Familjelycka och andra guldkorn 1970-72) (samle-CD utgitt i 2000)

• Informasjon på samle-CD-en Guldkorn
• Motioner till Centerns Ungdomsförbunds och Centerpartiets riksstämmor 1973-76

• http://www.progg.se/band.asp?ID=58