Berit Rusten

Berit Rusten (født 9. februar 1950) er en norsk scenekunstner, faglitterær forfatter, feminist og politisk aktivist. Hun har tatt initiativ til, organisert, iscenesatt og deltatt i mange konferanser, festivaler, gateteateropptredener og «stunts».

Hun er blitt portrettintervjuet av aviser flere ganger gjennom årene. Overskrifter som «Rusten er rød», «Urokråke» og «Forstyrreren» henspiller på at hun er radikal og vil ha forandring. Hun vil at folk skal bli klar over egne krefter til å forandre et samfunn hun mener holder på å bli ødelagt av kapitalismen, og har en usvikelig tro på at teater er et nyttig redskap til å frigjøre krefter, synliggjøre folks drømmer og visjoner – og skape forandring.

Berit Rusten vokste opp i en politisk engasjert familie. Faren var motstandsmannen Harald Rusten og moren, Karen Dorothea Rusten, var aktiv i Trondheim Demokratiske Kvinneforbund. Begge foreldrene var aktive i Norges Kommunistiske Parti (NKP), og det var selvsagt at ungene var med i «Unge pionerer». Der fikk Berit sine første teatererfaringer.

Allerede tidlig i 1970-årene var hun aktivt med i kvinnebevegelsen og deltok i solidaritetsaksjoner av ulike slag, som okkupasjon av rivningstruede bygninger, og aksjoner mot missekåringer.

Rusten tok hovedfagseksamen ved Institutt for drama/teater ved Universitetet i Trondheim i 1995, med avhandlingen Teater fra folkedypet i Nicaragua.

Hun har en mastergrad i faglitterær skriving fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold (juni 2014): Den røde fyrbøteren og partisanbroderiene.

Ved siden av egne opptredener, er hun opptatt av å hente internasjonale kapasiteter til Trondheim for seminarer og forestillinger, og hun foretar studieturer minst én måned hvert år for å få skolering i ulike teateruttrykk og finne kunstneriske redskaper for å gå videre.

	Berit Rusten er en av sør-trøndersk teaters mest sentrale personer. Hun har […] i en kvinnealder vært tilknyttet en rekke teaterprosjekter som eksempelvis Rebellteatret, Teater Storm, LOs Teatertrupp, barneteater på asylmottak, teatergruppe på eldresenter og kvinneteater i Nicaragua. Hun var tidlig kjent med teatersportbegrepet, og har arbeidet mye med teater som metode, blant annet i ulike former av Boals Forumteater/«De undertryktes teater» […] Hun er også en flittig brukt kurs- og foredragsholder. Berit Rusten har et sterkt sosialt engasjement i sitt teaterarbeid – til ergrelse for noen, men til glede for mange – og fortjener stor honnør for en umiskjennelig stå-på-vilje

Rusten har hatt ulike jobber, blant annet i Radio RV; som kassadame og som fritidsleder. Etter å ha tatt elektrolinjen på Brundalen yrkesskolei slutten av 1970-årene, arbeidet hun som elektriker ved NSB i perioden 1980–1983, som eneste kvinne ved avdelingen.

Siden 1983 har hun arbeidet med profesjonelt teaterarbeid på heltid, i tillegg til å skrive flere faglitterære tekster og organisere konferanser og festivaler.

I perioden 1994–1995 arbeidet hun som instruktør for kvinneteatergruppen «Nuestra Cara» i Nicaragua, og i 1995–1999 var hun daglig leder av Teaterhuset Avant Garden. Hun hadde da allerede markert seg med å etablere og lede en rekke grupper, som Rebellteatret, Teater Storm, Panter Tanter Produksjoner og Teater Polyfon, en teatergruppe som bestod av asylsøkere og innvandrere, og ble driftet av Panter Tanter Produksjoner.

Prosjekter og arrangementer (utvalg)

	Berit tar aldri et nei for et nei. Hun står på de svakes side og avslører gjerne politikere og andre maktpersoner gjennom sitt særegne aksjonsteater. Hun kritiserer, irriterer og oppfattes nok derfor av noen som ei skikkelig maskråke. Men Trondheim ville vært en kjedeligere by uten henne …

• 1979– Panter Tanter Produksjoner
  Rusten har siden slutten av 1970-årene i hovedsak arbeidet gjennom friteatergruppen Panter Tanter Produksjoner, med ulike iscenesettelser og forestillinger, fra monologer til produksjoner i storformat, både når det gjelder medvirkende og forestillingenes varighet. Panter Tanter, som består av Berit Rusten, Kari Hustad og Sissel Horghagen, har vært et aktivt og velkjent scenekunstensemble i Trondheim siden 1979. Den første tiden kalte de seg «Gatens løse fugler». De skiftet navn i 1990, i forbindelse på premieren på en ny forestilling. De har vært involvert i, og stått bak, en rekke initiativer og samarbeid i byens scenekunst- og kulturmiljø. De jobber ofte aktivistisk og samfunnsengasjert og har som mål å være dristige og frodige i formspråk og ideer om scenekunst. Panter Tanter har utviklet flere dokumentarteater-prosjekter, blant annet relatert til romanifolket, innvandrere og motstandskampen under andre verdenskrig. De har også utviklet et studieopplegg om teater som metode for kreativ skolering og vekst.

Rusten har vært initiativtager og organisator for flere store arrangementer, de fleste i Trondheim. Noen er nevnt nedenfor:

• 1989–1993: TMV-festivalen
  TMV-festivalen var en internasjonal kulturfestival som ble arrangert i Trondheim årlig i perioden 1989–1993. Festivalen var lagt til området der det nedlagte Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) hadde ligget. Bokstavene TMV i festivalnavnet var lånt fra det gamle verkstedet, men sto nå for «Trondheim Midt i Verden». Festivalen hadde en klar anti-rasistisk profil og ble arrangert av «en gjeng kulturarbeidere, sosialarbeidere og gode venner av folk i byens innvandrer-miljø». Ideen bak festivalen var å gi folk i Trondheim en mulighet til å oppleve anerkjente kunstnere fra den tredje verden, og at mønstringen skulle vise hvordan norsk kultur uttrykker sitt engasjement overfor den tredje verden.
• 17. oktober 2006: Geriljateater for eldres verdighet
  Geriljateateret MVPT, Inki Storleer og Berit Rusten, gjorde flere stunts for å påvirke kommunale myndigheter. I oktober 2006 gjennomførte de Hvor skal vi plassere mor?inne i rådhuset i Trondheim, blant uvitende politikere og byråkrater, med Storleer som sliten datter og Rusten som sterkt pleietrengende mor. «De beskriver sitt teaterstunt som en kamp ikke bare om kroner og øre, men for en ny verdighet i behandlingen av eldre».
• Asylmarsjen 2007

• Vår 2009: Immigrant reading of a Comedy
  «… en 20 timers vandring gjennom Dantes Den gudommelige komedie. 100 scenekunstnere, dansere, visuelle kunstnere, sangere, forfattere, performanceartister, musikere, klovner, lifeartists som er asylsøkere og innvandere, tolker og virkeliggjør hver sin del av et av det mest kjente litterære verk i verden». Iscenesettelsen var inspirert av et utsagn fra en asylsøker fra Sudan/Darfur: «Om dere i vesten skal forstå vår situasjon som asylsøkere og immigranter, må dere lese Dante Den Guddommelige Komedie».
• 2011– Thingstad/Wærdahlgruppenes motstandsarbeid
  Rusten har arbeidet for å løfte frem motstandsinnsatsen til medlemmene i Thingstad/Wærdahlgruppene, kommunistenes motstandsorganisasjon i Trondheim/Trøndelag, der hennes far var en av lederne. Resultatene av hennes undersøkelser om gruppens innsats har blant annet ført til masteroppgaven Den røde fyrbøteren og partisanbroderiene (2014). Hun brukte også materialet til iscenesettelser med tittelen Den røde fyrbøteren på Teaterhuset Avant Garden (2015), og en iscenesettelse på en togreise fra Trondheim til svenskegrensen og tilbake (ca 7 timer), med tittelen Røde Spor ( 2016), og minnemarkeringer i samarbeid med hjemmefrontmuseet i Trondheim/Rustkammeret og Trondheim Kommune.
• 2016– : Sakprosafestivalen «Festivalen Fakta F»
  Rusten tok initiativ til festivalen, som ble arrangert første gang i november 2016, med henne som prosjektleder. Festivalen er et samarbeid mellom Norsk faglitterær forfatter - og oversetterforening (NFFO), NTNU og Litteraturhuset i Trondheim. Rusten har vært en av prosjektlederne også i årene etter 2016.

• 2018: Kultur for badstu
  Åpning av badstu ved den tradisjonsrike Søbadeindrætningen i Trondhjem, med et eget badsturituale, iscenesatt av Panter Tanter. Panter Tanter hadde gitt vesentlige bidrag, økonomisk og kulturelt, for å få gjennomført prosjektet. De opprettet et badstufond allerede i 2013, da hele gruppens årsoverskudd ble satt inn i fondet.

• 2020– Norges første feministhus
  Rusten har i mange år vært en av viktigste pådriverne for å få et eget feministhus i Trondheim, og i mars 2016 åpnet fungerende ordfører Hilde Opoku et POP-UP feministhus i et tidligere butikklokale i byen. Huset var åpent i 19 dager med et variert program. Produsent var Berit Rusten, som så prosjektet som et uttrykk for at kvinnekampen var på opptur: «Utgangspunktet for feministhuset er at vi mener det går fryktelig sakte, blant annet når det gjelder vold mot kvinner. I tillegg mener vi det er viktig å skape en arena der kvinner får mulighet til å vise seg fram».Etter at POP-UP feministhuset hadde gjenoppstått i mars hvert år siden 2016, bevilget Trondheim bystyre 300 000 kroner til etablering av et permanent feministhus. Bakgrunnen for huset er at feministorganisasjonene i Trondheim ønsker å ha et felles, fysisk rom.«Det at vi får samlet oss under ett tak vil styrke kampen,» sier Rusten. Feministhuset har blant annet som formål å kommunisere utad hva feminisme faktisk er.

Forfatterskap

• Bibsys (publikasjoner av Berit Rusten i BIBSYS/ORIA)
• 2008: Frelsende Tanter og romanifolket
• 2010: Inntrykk. Uttrykk. Avtrykk (en dokumentarbok om Teater Polyfon)
• 2013: Røyk ut New Public Management (med Astri Holm)
• 2015: Magiske timer. Magisk metode (2015), om «teater som metode» i språkutvikling og integreringssammenheng.
• 2018: Kreativitet og feministaktivisme på 70- og 80-tallet i Trondheim (med Astri Holm)

Hedersbevisninger og stipender (utvalg)

• 2002, 2003, 2004 og 2007: Statens kunstnerstipend
• I 2009 mottok hun Sør-Trøndelags Teaterverksteds pris for «sin samlede innsats for teater i fylket».
• 2010– : Stipend for eldre, fortjente kunstnere
• I 2012 ble hun tildelt Trondheim kommunes kulturstipend for sin scenekunst.

• Rusten, Berit (4. august 2014). «Den røde fyrbøteren». Besøkt 16. mars 2020.  Berit Rusten forteller om iscenesettelsen som etterhvert fikk navnet «Røde spor». Varighet 5:02