Quick Facts
AriesBiography
Arnt Bækholt (født 9. april 1926 i Oslo, død 20. november 2006 i Stavanger) var en norsk politiker og fagforeningsmann.
Biografi
Arnt Bækholt vokste opp i små kår i en familie med rot i arbeiderklassen, hvor moren fødte 11 barn.Under krigen var han aktivt med i motstandskampen. Han ble arrestert flere ganger, og ved fredsslutningen i 1945 var han i norsk politiuniform som 19-åring.
Etter verneplikten ble han medlem av Hasle Kommunistiske Ungdomsforbund, etter hvert fikk han flere tillitsverv og blei sekretær i Oslo og Akershus NKU. Han ble ekskludert fra Norges Kommunistiske Parti etter indre stridigheter i 1949. Seinere flyttet han til Stavanger hvor han ble brannkonstabel. Han giftet seg med Ingeborg Marie Bækholt, født Hansen, i 1950.
Arnt Bækholt døde etter en operasjon den 20. november 2006
Politikk
På 1950-tallet var det for ham et spørsmål om å melde seg inn i Arbeiderpartiet, men for ham sto APs NATO-politikk,atompolitikken og Håkon Lies holdninger til McCartys politikk i veien for dette.Sammen med kona Ingeborg Bækholt blei han istedenfor aktiv i fredsarbeid, som brubygger mellom øst og vest, og i motstand mot atomvåpen-utplassering i Norge.
Han var med å starte Sosialistisk folkeparti (SF) i 1961 og ble senere politiker for partiet Sosialistisk venstreparti (SV). I lokalpolitikken i Stavanger var han aktiv i hele 1960-tallet, valgt til kommunestyremedlem i 1963. Bækholt var med i finansutvalg og formannskap. Til stortingsvalget i 1969 sto han på SF-lista, men kom ikke inn.
Sosialistisk Valgforbund fikk sin forløper i Stavanger i 1971 med samarbeid mellom SF og NKP, uavhengige sosialister og kristne sosialister fra Misjonsskolen. De blei representert i bystyret ved kommunevalget i 1971. Ekteparet Bækholt var aktive i denne prosessen.Fra da av aktiviserte han seg mer ifagbevegelsen. Etter hvert fikk han permanent jobb i Norsk Kommuneforbund. Arnt Bækholt ble nestleder av Norsk Kommuneforbund.
Litteratur
- Ingeborgs tid, Jan Gjerde, Rogaland forlag 2005
Kilder
- Jubileumsartikkel i Klassekampen 11. april 2006 skrevet av Torild Skard