Anne Marie Breien

Anne Marie Breien, alias Anne Marie Langballe (født 19. august 1915 Slemdal i Aker, død 4. april 2003 i California). Breien er kjent for sin innsats i den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig.

Anne Marie Breien ble født 19. august 1915 på Slemdal i Aker.

Under den tyske okkupasjonen av Norge under den andre verdenskrig var Breien den hemmelige norske kjæresten til Siegfried Wolfgang Fehmer, den beryktede tyske politimannen tilknyttet Gestapo i Oslo. Hun informerte samtidig den norske motstandsbevegelsen om Gestapos aksjoner. Breien bidro også til at omkring 90 norske fanger ble løslatt, blant dem Sigurd Evensmo. Haakon Thallaug i motstandsbevegelsen på Lillehammer ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og kom som en av de få hjem før krigen var slutt, på grunn av Breiens innsats. Ifølge Fehmer reddet Breien livet til minst 60 nordmenn. Ifølge Breien var de to ikke kjærester, og hun var nøye med at Fehmer skulle betrakte henne som en venn. Breien lovet også å hjelpe Fehmers norske kjæreste «Gerda» etter krigen mot at han løslot dødsdømte nordmenn. Breien studerte gymnastikk i München før krigen og hjalp ifølge egen beretning til med smugling av jøder til Sveits. Hun kom hjem rett før krigen begynte. «Gerda» ble trolig lurt av Fehmer til å bli angiver og hun ble dømt til 15 års fengsel ved rettsoppgjøret etter krigen. Fehmer var gift i Tyskland og hadde flere kvinnehistorier i Norge. De to ble observert i hverandres leiligheter.

Fehmer betrodde henne opplysninger som hun bragte videre til Milorg. Jens Christian Hauge ga beskjed om Breien kunne komme med alle opplysninger hun kunne skaffe, men Hauge ville ikke instruere henne eller gi henne spesielle oppdrag. Hun prøvde også å overtale Fehmer til ikke å bruke tortur. Fehmer var ikke på bølgelengde med sin sjef Hellmuth Reinhard og foretok blant annet løslatelser uten å informere Reinhard. Breien var på den tiden gift med advokaten Kjell Langballe. Faren Roal Breien var kaptein i Hæren og milorgleder på Ringerike og ble assistert av sønnen Roal Breien jr.. Søsteren Nancy var involvert i de polske styrkene på kontinentet, mens broren Oscar var innrullert i de norske styrkene i Storbritannia. Faren ble arrestert 8. januar 1942 og risikerte dødsstraff, og dette var bakgrunnen for at hun på eget initiativ tok kontakt med Fehmer - hun gikk rett inn på Fehmers kontor på Victoria Terrasse. Fehmer snakket godt norsk. Da faren ble løslatt holdt hun kontakten med Fehmer.

Breien informerte 4. juli 1944 ledelsen i Milorg om at Gestapo hadde planlagt en aksjon mot et sommerhus på Flaskebekk på Nesodden, der radiostasjonen Corncrake med de norske agentene Leif Kyrre Karlsen og Ivar William Wagle befant seg. Meldingen kom for sent frem til at Milorg kunne reagere. Fehmer ble alvorlig skadet da de norske agentene brøt seg ut fra bygningen, men agentene ble skutt like etter av en skjult tysk dekningsstyrke.

Etter kapitulasjonen gikk Fehmer i dekning som soldat i luftwaffe på Solør, og han etterlot en schäfer hos Breien. Det var da Fehmer ringte Breien at han ble avslørt av Milorg og arrestert, og henrettet etter rettssak. Breien vitnet i saken mot Fehmer og han ble svært overrasket da hun under rettssaken avslørte at hun hadde vært i motstandsbevegelsen.

Etter frigjøringen ble hun arrestert for landssvik og satt kort i varetekt, men saken blir henlagt først etter over ett år. Statsadvokat Lars L'Abée-Lund anerkjente hennes innsats: «Saken bes henlagt idet jeg efter de bevisligheter som foreligger, anser på det rene at det ikke foreligger noe straffbart forhold. Fru Breien må tvert imot ved sine handlinger sies å ha innlagt seg store fortjenester for sine landsmenn.» Breien flyttet etter krigen til USA, blant annet på grunn av misoppfatninger om hennes krigsinnsats. Hun kom senere tilbake til Norge hvor hun arbeidet ved USAs ambassade og hos NATO på Kolsås. Breien ble oppsagt fra NATO i 1954 på grunn av virksomheten under krigen og forlot da Norge for godt. Hun ble intervjuet av VG i 1998 og fortalte at hun hadde slitt med ettervirkninger av opplevelsene under krigen. Hun fikk krigspensjon i 1981 etter at familien hadde kjempet for hennes sak i flere år, men ingen utmerkelse for sin krigsinnsats. Hun døde i California i 2003.

• Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge: – fullt og helt. Oslo 2008. ISBN 9788203229886
• Kristin Hatledal: Kvinnekamp: historia om norske motstandskvinner. Det norske samlaget, Oslo 2011. ISBN 9788252179040
• «Anne Marie Breien», fra Store norske leksikon

• «Anne Marie Breien», fra Lokalhistoriewiki