Torkild Gåsdelen

Bakgrunn

Torkild Bjørnsen Gåsdelen var en gift bonde i Valdres. Som 20-åring, i 1794, ble han innrullert i det 1. akershusiske infanteri-regiment, øvre valderske kompani som tambur. Samtidig drev han gården Gåsdelen.

Forbrytelsen

Den 9. juni 1802 var det øvre valderske kompani samlet til øvelse. I den anledning ba Torkild Gåsdelen sin kompanisjef om å få lov til å slå tappenstrek. Dette ble innvilget, selv om det var et uvanlig ønske tatt i betraktning at Gåsdelen hadde blitt permittert to dager tidligere. Han tok med seg trommen og gikk ned til et tørkehus hvor hans nabo Ole Ingvoldsen Flaten tørket malt. Denne naboen hadde han en gjerdetvist gående med; han var av Flaten beskyldt for å ha pløyet over på hans mark. Inne på tørkehuset overfalt han Flaten med tollekniv, tilføyde ham syv knivstikk og etterlot ham som død.

Etter dette gikk Gåsdelen videre mens han slo tappenstrek med trommen. Kniven kastet han bort i en stenrøys. Etter fullført tappenstrek gikk han hjem til sin hustru og fortalte at Ole Flaten var død. Kort tid etterpå begynte det å samles folk foran huset; og han ble arrestert.

Etterforskningen

Gåsdelen tilsto drapet, men hevdet at det hadde foregått i selvforsvar. Han påsto at det var Flaten som hadde overfalt ham, og at han kun hadde brukt kniven til å forsvare seg med. Det forelå imidlertid mange vitner som hadde sett ham komme ut av tørkehuset uten en skramme. Bataljonskirurg Lorentzen utførte obduksjonen og fastslo at Flaten var myrdet med et stikk i hjertet, men at liket var tilføyet flere andre knivstikk.

Rettssak og eksekusjon

Den 20. desember 1802 ble saken pådømt i krigsretten. Gåsdelen ble der bare dømt for forsettlig drap etter § 6-6-1. Generalauditør Matthias Otto Leth Sommerhielm syntes imidlertid at regimentskvartermesteren, Gluchstad, hadde gjort en dårlig jobb med etterforskningen og beordret derfor nye forhør og ny rettssak. Da Gluchstad fremdeles nølte fikk han en irettesettelse og veiledning.

Den 9. mai 1803 ble Gåsdelen dømt for overlagt drap etter § 6-9-1 og Forordningen av 6. februar 1694. Dette innebar at han skulle halshugges. Hodet skulle settes på en stake. Formuen skulle inndras, såvel løsøre som hans jord.

Den 4. juni 1803 ble dødsdommen godkjent av generalauditøren. Krigsrettssaker gikk ikke til Høyesterett.

Den 22. juli 1803 ble dødsdommen godkjent av kong Christian VII.

Den 22. august 1803 ble henrettelsen utført av Anton Lædel på gjerningsstedet i øvre Valdres. Dette var Lædels første forretning etter at han var blitt skarpretter i 1799.

Kilder

• 1. Agershusiske Infanterie-Regiments Krigsret-protocol Relation No. 23
• General-auditeurens Executions-attester

• Kongelig Resolution av 22.07.1803