Sten Ekroth

Sten Ekroth (født 20. november 1934, død 22. desember 2017) er mest kjent for sin innsats for å renvaske Per Kristian Liland etter justismordet mot Liland. Han er også kjent som manager for Tromsø-gruppa The Pussycats fra 1964 til 1966.

Pussycats

I boka om The Pussycats, Det store popeventyret i 1998 skrev Per Kristian Olsen om Sten Ekroth som sønn av en entreprenør- og eiendomsutvikler som begynte sin karriere som selger av svenske TV-skjermer i Trøndelag, deretter salg av gull, før han ble manager. Ekroth var kjent for sine meget kreative metoder for å markedsføre og gjøre gruppa kjent. Han klarte blant annet å få bandet inn i Sveriges mest populære TV-show, Hylands Hörna, under innsamling for Røde Fjær-aksjonen til Lions. Han var bevisst hvordan de så ut og formet bandets image etter motebildet. Han ga dem også en rød dobbeldekker Londonbuss som bandbuss som også var et kreativt grep for å gi bandet oppmerksomhet, like han framskaffet førstesideoppslag ved at Pussycats ble nektet adgang på restauranter på grunn av sitt lange hår. I denne forstand var Ekroth en norsk-svensk utgave av Andrew Loog Oldham, manager for The Rolling Stones, og Brian Epstein, manager for The Beatles. Ifølge Sverre Kjelsberg og Trond Graff i The Pussycats ville det ikke ha vært Pussycats om Ekroth ikke involverte seg: «I tillegg til å ha penger, var han villig satse på et ukjent band fra Nord-Norge. Han hadde utrolig friske ideer som han satte ut i livet. Han gapte nok over mer enn han kunne svelge.»

Etter Pussycats

Etter at Ekroth sluttet som manager for The Pussycats, ga han ut boken Strengelek i 1967, hvor han blant annet beskyldte navngitte NRK-medarbeidere for korrupsjon.

Liland-saken

Ekroth var senere involvert i Liland-saken, hvor han sammen med sin kone Vibeke jobbet for å få en frifinnelse av Per Kristian Liland.. Ekroth publiserte i 1971 en 1 730 sider lang bok som ga et annet bilde av hendelsesforløpet i Lille Helvete - og en annen morder - enn det dommer og jury kom frem til i den opprinnelige rettssaken. Boken var grunnlaget for Per Lilands begjæring om gjennopptagelse den 27. desember 1971.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted