Biography
Lists
Also Viewed
Quick Facts
Intro | Norwegian historian and professor | |
Places | Norway | |
was | Historian Professor | |
Work field | Academia Social science | |
Gender |
| |
Birth | 1 July 1918 | |
Death | 19 January 1996 (aged 77 years) | |
Star sign | Cancer |
Biography
Rolf Fladby (født 1. juli 1918 i Gjerdrum, død 19. januar 1996 i Bærum) var en norsk historiker. Han var i 30 år, fra 1956 til 1986, leder for Norsk lokalhistorisk institutt (NLI).
Fladby vokste opp på Nordgarden Flatby i Sørbygda. I seinere år var Fladby var bosatt på Haslum i Bærum. Han tok examen artium i 1937, og var høsten 1943 i ferd med å avslutte historiestudiene ved Universitetet i Oslo med en hovedoppgave om Bernt Anker. Men universitetet ble stengt denne høsten måtte Fladby rømme til Sverige. Han fikk imidlertid sin cand. philol-eksamen ved kongelig resolusjon etter frigjøringen.
Fra 1946 til 1952 var Fladby lektor ved Sarpsborg gymnas. Fra 1954 til 1956 arbeidet han som arkivar ved Statsarkivet i Oslo. Fra nyttår 1956 begynte han som leder av Norsk lokalhistorisk institutt. I 1964 fullførte han doktorgraden Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged, om futeembetets historiske utvikling. I årene fra 1978 til 1982 var Fladby professor II ved Universitetet i Tromsø. Som lokalhistoriker og NLI-leder var Fladby involvert i rekke bygdebokprosjekter. Hans første større arbeid var bindet om 1700-tallet i bygdeboka for Eidsvoll, som kom i 1952. Han hadde allerede som student, før han flyktet til Sverige under krigen, vært engasjert av Andreas Holmsen for å samle stoff til gårds- og slektshistorien for denne bygda. I 1953 kom hans første bind av gårds- og slektshistoria for Lier. Andre bind kom i 1962, og året deretter var hans bind om den eldste tida av generelle bygdehistorien for Lier fullført.
Han skrev også om bygda hvor han vokste opp, Gjerdrum. Rolf Fladby var 1951-1960 leder i bygdeboknemnda i kommunen. Rolf Fladby spilte en sentral rolle i oppbyggingen av Norsk lokalhistorisk institutt som et veilednings-, forskings- og dokumentasjonssenter. I åra som fulgte utgjorde instituttets utgivelser av kildeskrifter og veiledningslitteratur en vesentlig del av virksomheten. Med Rolf Fladby som hovedredaktør kom etter hvert de store kildeseriene Norske kongebrev (7 bind), Skattematrikkelen 1647 (17 bind) og samkatalogen Gamle norske kart (18 bind). Norsk historisk leksikon (1. utgave 1974) blir av mange, trolig inklusive Fladby selv, betraktet som Norsk lokalhistorisk institutts flaggskip. Rolf Fladby hadde hånd om store kildeutgivelser også utenom sitt eget institutt. For Kjeldeskriftfondet redigerte han tre bind av Aktstykker til de norske stendermøters historie 1548-1661 (1969–1984) og Norske supplikker 1660-1662 (to bind sammen med Vera Eriksen fra 1988 til 1991).
Som rikshistoriker var Fladbys første viktige bidrag doktoravhandlingen om fogdeembetet fra 1964. I 1976 kom Gjenreisning 1536-1648, som var bind 6 i Cappelens Norgeshistorie. 10 år senere kom Fladbys bind (bd. 5) av Handbok i Norges historie: Samfunn i vekst under fremmed styre.
Rolf Fladby var styremedlem i Kjeldeskriftfondet 1974-1987. Han satt som instituttets representant i styret for Landslaget for bygde- og byhistorie/Landslaget for lokalhistorie fra 1976 til 1985. Han var redaktør for det lokalhistoriske forskningstidsskriftet Heimen fra 1967 til 1969.
Eksterne lenker
- Publikasjoner av Rolf Fladby i BIBSYS
Kilder og litteratur
Denne artikkelen bygger på artikkelen om Rolf Fladby i Lokalhistoriewiki
- Halvard Bjørkvik: Rolf Fladby i Norsk biografisk leksikon
- Bjørkvik, Halvard: Rolf Fladby (1918–1996). Rådgjevaren, formidlaren, forskaren. Heimen 4/1996: 259-264.
- Birger Kirkeby: Gjerdrum bygdebok I, Gjerdum 1961, forordet og s. 439-440.