Ole Eggen

Ole Eggen (født 1854 i Snåsa, død 1932 i Snåsa) var gårdbruker, bankkasserer og ordfører i Snåsa i fire valgperioder 1894–1898 og 1902–1907. Han satt i kommunestyret i 25 år fra 1886 til 1916, og var også varaordfører 1911–16. Han var fra 1886 den første kassereren i Snåsa sparebank og hadde denne jobben fram til 1927.

Han hadde også andre verv i lokalsamfunnet. Han var medlem av forlikskommisjonen, av skolestyret, ligningsnemnda, styremedlem i landbruksforeningen av 1894, og styreformann for Snåsa meieri 1899–1902 og 1909–1912. Lokalhistorikeren Jørn Sandnes skriver at han var grundig, målrettet og «en av de aller fremste ordførere bygda har hatt.» I Eggens tid som ordfører var særlig Sørbygdvegen et sentralt tema.

Han var som ung elev ved Lars Bentsens ambulerende folkehøgskole (den senere Sund folkehøgskole) i Stjørdal 1872–1873, og arbeidet et år som lærer etter dette. Ole Eggen overtok gården Eggen etter faren Anfin Eggen i 1879 og overlot den til sønnen Olaf i 1915. Eggen var nabo og søskenbarn med Erik Belbo, som var den første styreformannen i Snåsa sparebank og som også var ordfører. Sønnen Olaf Eggen ble ordfører 1929–1934 og 1938–1945.

Eggen var først aktiv i partiet Venstre, men i hans første tid i kommunepolitikken var det personvalg med én liste i Snåsa (forholdstallsvalg med flere lister ble først innført i 1910), så han representerte ikke Venstre i kommunestyret. I spørsmålet om landsmål eller riksmål, som preget det politiske livet i Snåsa i årene rundt 1910, var Eggen riksmålsmann. I de to siste periodene i kommunestyret representerte han Riksmålspartiet.