Olaf Tellefsen (født 26. februar 1909 i Nes ved Flekkefjord, død 17. januar 1990) var en norsk jurist og diplomat.
Han var sønn av kjøpmann Tønnes Andreas Tellefsen (1875–1949) og Inger Marie Andersen (1876–1945), og giftet seg i 1946 med Mary-Calvert Mimott Brewer (1917) fra New York City som etterhvert ble tildelt St. Olavsmedaljen. Etter examen artium fra latinerlinjen 1929 og cand.jur. 1933 var han praktikant ved et sorenskriverkontor i Dalane, såvel som ansatt i Lånekassen for jordbrukere og fiskere 1933–1936, dommerfullmektig i Volda 1937 og overrettssakfører en kort tid i 1938 før han tok Utenriksdepartementets aspirantkurs og viet seg utenriksen.
Posteringer
- 1938 sekretær UD
- 1939 attaché ved konsulatet i Bordeaux
- 1940 sekretær ved UD i London
- 1941 dommer og lagdommer ved norske sjøfarts-domstoler i England
- 1944 visekonsul i New York City samt krigsadvokat for de norske styrker i Canada og USA
- 1950 byråsjef UD ved et nyetablert rettskontor der
- 1951 konsul til Hongkong,
- 1954 generalkonsul i Hamburg
- 1959–1962 ambassadør ved Norges ambassade i Warszawa
- 1962–1964 ambassadør ved Norges ambassasde i Tel Aviv, fra 1963 sideakkreditert minister til Nicosia.
- 1964–1970 generalkonsul i Göteborg
- 1970–1974 ambassadør ved Norges ambassade i Bangkok, sideakkreditert til Kuala-Lumpur 1970, Rangoon og Norges ambassade i Manila 1972.
Premier
- K. St. Olavs Orden fra Norge 1971
- Deltakermedaljen fra Norge
- Haakon VIIs 70-årsmedalje fra Norge
- K. Nordstjerneordenen fra Sverige
- K. Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden 1960