Niels Palladius

Niels Palladius (latinisert Nicolaus, født ca 1510 i Ribe i Danmark, død 17. september 1560 i Lund) var superintendent i Lunds stift 1551-1560.

Niels Palladius var yngre bror til Peder Palladius, som ble den første lutherske biskop (superintendent) på Sjælland. Niels utdannet seg, likesom broren, først i Odense og senere i Wittenberg. Der studerte han for blant andre Martin Luther og Philipp Melanchthon, som satte et tydelig preg på ham, og han fikk i 1540 den akademiske tittelen magister. Han giftet seg i 1541 og vendte tilbake til klosteret i Maribo i 1544. Han trivdes dårlig med å være prest for de gjenstridige nonnene og vendte i stedet snart tilbake til Wittenberg.

En ny mulighet åpnet seg imidlertid og han gjenkom på nytt til Danmark for i 1550 eller 1551 å bli menighetsprest i København, som sogneprest ved Vor Frue kirke. Som sådan var han meget populær og da han ble valgt til superintendent i Lund i 1551 protesterte forsamlingen hos kongen. I 1552 ble han viet til biskop av sin bror Peder. Som superintendent var Niels Palladius flittig med å besøke stiftets menigheter og han oversatte en rekke religiøse tekster til dansk.

Blant hans mest betydelige verker var Regulæ quædam utiles ac necessariæ, concionatoribus observandæ (1556), en håndbok for prekenlæren som ble trykt i nye opplag til inn på 1600-tallet.

Idet broren var syk kronet han Fredrik II i København i 1559. Mindre enn ett år etter broren døde han i 1560.

Litteratur

• Martin Schwarz Lausten: Biskop Niels Palladius. Et bidrag til den danske kirkes historie 1550-60 (=Kirkehistoriske studier, 2. r., bd. 27), Köpenhamn 1968
• Jürgen Beyer: «Bischof Niels Palladius und das Selbstverständnis lutherischer Pastoren um die Mitte des 16. Jahrhunderts», i Schriften des Vereins für Schleswig-Holsteinische Kirchengeschichte, II. Reihe (Beiträge und Mitteilungen), 45 (1992), s. 25-41