Kari Gløersen

Kari Gløersen (født Karen Nicoline Halling Hansen 31. mars 1871 i Oslo, død 18. mai 1958 i Oslo) var en norsk forfatter. Hun debuterte i 1913 med Fast fjeld og skrev mer enn 15 romaner. Den siste utkom i 1951.

Forfatterskapet er omtalt som «Kristiania-romaner» preget av religiøse problemstillinger, eller som «religiøse dannelsesromaner». Personene har røtter i embetsmannskulturen på 1800-tallet, men også med demokratiske innslag. Kvinnens stilling i ekteskap og parfohold er et tema som går igjen i flere bøker, hvor både selvransakelse og selvoppofrelse er botemidler. Et annet motiv er unge kvinner med for store forventninger til livet.

Hun var eldste datter av sogneprest Hans Edvard Hansen, og giftet seg i 1893 med ingeniør Einar Gløersen. Han var prestesønn fra Elverum. Ekteparet bodde i Oslo, bortsett fra 5-6 år i Inderøy 1891-1896. Hun var svigerinne til indremisjonslederen Johan Martin Wisløff, og med det moster til Fredrik Wisløff og Hans Edvard Wisløff.