Jens Pedersen Skjelderup

Jens Pedersen Schjelderup (født omkring 1510, død 1582) var biskop i Bergen 1557–1582.

Studier

Etter å ha studert ved universitetene i København og Wittenberg, ble han først lærer ved Højskolen i København, før han 1551 ble professor i fysikk. Snart begynte han å studere legevitenskapen, og tok doktorgraden ved universitetet i Rostock i 1556. Hans kone vokste opp hos sin onkel; Peter Capeteyn, han var professor i medisin ved Københavns Universitet, og Schjelderup ønsket å bli hans etterfølger. Men da Peter Capeteyn døde, ble han mot forventning forbigått, og dette var kanskje grunnen til at han lot seg utnevne til biskop i Bergen i 1557.

Biskop i Bergen

Utnevnt til biskop i Bergen 16. juni 1557. Han var under studiene blitt påvirket av Niels Hemmingsen, men han avga kort før han ble utnevnt til biskop en erklæring om at han sto på ren luthersk grunn når det gjaldt nattverden. Som biskop var han en ivrig visitator, og han var opptatt av å forbedre Bergens latinskole, hvor Absalon Pedersson Beyer hadde sitt virke på denne tiden.

Schjelderup var gift med Susanne Lennertsdatter Capeteyn (c.1520 – 1582), og sammen fikk de 10 barn, 6 gutter og fire jenter.

Datteren Adriane Jensdatter Schielderup (c. 1555- 1599) ble gift den 21. oktober 1571 med biskopen i Stavanger, Jørgen Eriksen, og deres sønn, Jens Jørgensen (c. 1578-1645), ble sogneprest til Stavanger domkirke (1608), gift med Kirsten Christensdatter Trane.

Sønnen Peder Skjelderup og hans sønn Jens Pedersen Skjelderup ble også biskoper, den ene i Trondheim og den andre i Bergen.

Bildestriden mellom biskopen og byrådet i Bergen

Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre bergensere, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Skielderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen.

En Christelig Vnderuisning aff den hellige Scrifft

Et annet resultat av striden var et skrift Schjelderup fikk utgitt hos Matz Vingaard i København i 1572. Det var det lille skriftet En Christelig Vnderuisning aff den hellige Scrifft, om huad en Christen skal holde, om Affgudiske Billeder og Stytter vdi Kirckerne («En kristelig undervisning av den hellige skrift, om hva en kristen skal holde om avgudsbilder og -støtter i kirkene»), som har form av en samtale mellom en prest og en bonde, hvor presten fordømmer helgenbildene. Skriftet er ment som et forsvar for Skjelderups nedtagelse av bildene, og er det eneste norske bidraget til reformasjonslitteraturen.

Bildestriden ga også stoff til en dramatisk tragedie som ble oppført av Absalon Pedersson Beyers teater i Bergen i 1571. Man vet ikke noe mer om tragediens innhold, men den skal ha blitt spilt to ganger.

Verker

En Christelig Vnderuisning aff den hellige Scrifft, om huad en Christen skal holde, om Affgudiske Billeder og Stytter vdi Kirckerne. Kiøbenhaffn, 1571. Ny utgave ved Fredrik B. Wallem, Christiania: Malling, 1905.

Noter