Christian Fredrik Jacobsen

Christian Fredrik Jacobsen (født 8. april 1876 i Stavanger, død 17. mai 1953) var en norsk professor i elektroteknikk, som var viktig i elektrifiseringen av Stavanger.

Etter examen artium i 1894 jobbet han i Hamburg som praktikant. Han tok diplomeksamen i 1900 ved den tekniske høgskole i tyske Darmstadt, samt jobbet ved et ingeniørfirma i Nürnberg. Så flyttet han til hjembyen Stavanger og virket frem til 1917 som lærer ved byens tekniske skole og aftenskole. Han var fra 1916 også driftsbestyrer ved Hetland og Håland elektrisitetsverk, samt administrerende direktør ved Ryfylke kraftanlegg.

I 1918 fikk han jobb ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim. Der var han professor og fra 1935 til 1939 også viserektor. Han publiserte ingen bøker eller vitenskapelige arbeider, men fikk antatt noen fagartikler i norske fagblad.

Han ble tildelt «Den gylne kontramutter» av Norsk Ingeniørforening, avdeling Stavanger. I 1923–24 ble han av regjeringen sendt til USA for å studere elektrisk jernbanedrift. I 1927 ble han innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab. Han satt i styre og stell for Norsk Elektrisk Forening (norsk avdeling av International Electrotechnical Commission) som ga ham hederstegnet «Det Lenkede Lyn» i 1931.

Svenskene ga ham Nordstjerneordenen fordi han satt i en ansettelses-komité ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm. Danskene ga ham Dannebrogsordenen for å i 1930 ha sikret at International Electrotechnical Commission valgte Oersted som internasjonal elektromagnetisk enhet, etter den danske Hans Christian Ørsted.

Jacobsen var medlem av bystyrene i Stavanger og Trondheim. Han representerte Høyre.

Han var sønn av Vilhelm Jacobsen (1831–1906) og Katherine Marie Bøttger. Faren var telegrafinspektør i Stavanger. Christian giftet seg først med Louise Truchsess (1818–1919) fra München, dernest i 1922 med Johanne Adolfine Floor (1887).