Carl Neufeldt

Carl Neufeldt (også skrevet Charles Neufeldt og Karl Neufeldt) (født 10. mai 1838 i Schwerte i Westfalen, død 2. desember 1921 i St. Leonhard i Østerrike) var en østerriksk forretningsmagnat og svensk–norsk, senere norsk, generalkonsul i Wien fra 1890 til 1921.

Han var opprinnelig fra Schwerte som idag ligger i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Han tok handelsutdannelse i Lüdenscheid og kom i ung alder til Norge som representant for et tysk firma. I Norge var han aktiv som forretningsmann innen jernbransjen i Christiania og Trondhjem. I 1868 ble han kalt til Wien av sin barnløse og rike onkel Gustav Neufeldt for å gå inn i dennes forretning der, og han bodde etter dette i Wien resten av livet. Han grunnla stålverk i Storé og Ternitz samt i Udine og Pont St. Martin i Italia, og en spikerfabrikk i Peggau. Han var også involvert i utbygging av jernbane i Szamosdalen i Ungarn, og var medeier i jernbanevognfabrikkene i Graz og Arad.

Ved siden av sin forretningsvirksomhet var han fra 1868 honorær konsulatsekretær ved det svensk–norske generalkonsulatet i Wien, og i 1890 ble han utnevnt til svensk–norsk generalkonsul i Wien. Etter unionsoppløsningen i 1905 fortsatte han som Norges generalkonsul i Wien.

Han ble ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i 1896 og ble forfremmet til kommandør 2. klasse i 1909 og kommandør 1. klasse i 1918 «for fortjenstfuld embedsvirksomhet». Han mottok også Vasaordenen og flere andre utmerkelser. Neufeldts gate i Trondheim er oppkalt etter ham.

Han var gift med Emma von Schoeller, som tilhørte en av Østerrikes rikeste industrifamilier.