Birger Dahl

Birger Dahl (født 24. november 1916 i Moss, død 12. august 1998 i Oslo) var en norsk interiørarkitekt og industridesigner, og professor ved SHKS.

Dahl var utdannet fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, opprinnelig i tegning. Han ble i 1947 overlærer ved SHKS, og ble i 1985 professor.

Som industridesigner arbeidet han som sjefsdesigner for Sønnico 1945–57, og formga lamper. Snorpendelen «Dokka» fikk 1954 gullmedalje ved Triennalen i Milano, og en annen lampe, «Jenta», fikk en lignende utmerkelse tre år senere. Han tegnet også elektriske ovner, dørbeslag og tapetmønster. Som industridesigner var Dahl med på en dreining av faget fra å bare gjelde det estetiske til å også omfatte «det produksjonsmessige og det funksjonelle og ergonomiske. […] Ut fra et designhistorisk synspunkt er det interessant å merke seg hvor lite stipreget Dahls arbeider er. De har snarere fått sin logiske form som resultat av et indre press som ligger i selve konseptet til produktene; hvordan de skulle produseres og brukes. De er ypperlige eksempler på 'formen følger funksjonen'-ideologien». Dahl ble den første formann i Interiørarkitektenes forening ved stiftelsen i 1945, og var også en av stifterne av industridesignerforeningen i 1955.

Han har fått Merket for god design seks ganger, fem ganger for elektriske ovner og en gang for et dørbeslag. Han fikk Oslo bys stipend 1966 og Jacobprisen 1968. Han ble æresmedlem av Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening i 1995.

Som pensjonist skrev han i 1994 boken Venezia, et kulturhistorisk eventyr.