Biography
Also Viewed
Quick Facts
Gender |
| |
Death | 1657 |
Biography
Augustinus Olsen (Olafsen) Wroe (død 1657) var borgermester i Oslo og lagmann i Christiansand og Agdesidens lagdømme i årene 1632–1655. Augustinus Olsen var dansk av fødsel.. Moren het Bodel Hansdatter. Hun ble trolig gift andre gang med Laurits Mogensen, rådmann i København, (død 1622. Augustinus må være barn fra et tidligere ekteskap med en Oluf Wroe. Fødestedet er trolig Wroe prestegjeld på Nord-Jylland. Augustinus Olsen var gift med Anna Lauritsdatter Hagedorn (ca. 1617–1675).
Embetskarriere
Olsen ble tilsatt 29. juli 1632 med samme rettigheter som forrige lagmann. Han fikk bestilling som riksskriver ved brev 21. april 1623 etter Tomas Jensen, som ble lagmann i Skien. Han fikk seg tillagt inntektene av det ”vicarie” Jensen hadde hatt før ham, ”Altare St. Crucis”. Ved kongebrev av 17. november 1623 fikk han seg også tillagt tienden av Tune sogn og Kville sogn i Viken i Båhus. I 1632 er opplyst at han frem til da hadde oppebåret kronens tiende av Tune og Kville sokner i Båhus, en rett som det året ble overdratt den neste borgermesteren i Oslo, Nils Toller.
Augustinus Olsen var borgermester i Oslo før han ble lagmann på Agder. Han avstod lagmannsbestillingen frivillig til svigersønnen i 1655. Augustinus Olsen hadde som borgermester i Oslo hatt rett til å kreve opp kronens tiende av Tune og Kville sogn i Båhuslen. Denne retten ble i 1632 overdratt til borgermesteren i Kristiania, Nils Nilsen Toller.
I 1636 ble det i Olsens tilstedeværelse og medvirkning inngått forlik i en åstedssak som hadde vært for retten i mange år og nå ble behandlet av den fjerde lagmann i strekk. Forliket ble ført i hånden av den ene part og det heter: ”Och efftersom wij ere Alle dødelige, Och dend som formener Sig vndertidenn at kannd haffue dennd største Ret, tuert om igienn kannd haffue dend Største vRett, da haffuer Jeg forbe:te Staffen Kielland wed goede Mennd och wenners Raad och underhandling .... jndgaaed Enn wenlig Sæmje och contract med ..”.
I 1643 ble det oppnevnt en kommisjon som skulle dømme i en tvist mellom Olsen og Christopher Gjøe. Gjøe hevdet at Olsen hadde avsagt ”uendelige Domme” i en sak mellom Gjøe på hustruens vegne og noen bønder på Agdesiden. Lagmann Nils Hansen i Kristiania, Palle Rosenkrantz, Ove Gedde og Preben von Ahnen var medlemmer av kommisjonen.
Olsen ble ikke alltid vurdert som objektiv i sin dommergjerning. Den 22. april 1637 utstedte kongen et brev som gav Hans Tomassen på Flekkerøy anledning å anvende settedommer i en strid han hadde gående med lagmannen.
I 1634 ble Olsen og Palle Rosenkrantz oppnevnt til å behandle en tvist mellom forrige fogd på Lister Johan Vidow og hans etterfølger Dinus Jensen.
Ved kongebrev av 6. november 1634 ble han og lagmann Tomas Jensen i Skien oppnevnt til å behandle en tvist mellom Gunde Lange og Landvik kirke som gjaldt rettighetene til ødegården Haugebø. Saken ser ikke ut til å ha fått et endelig utfall. Den 27. mai 1639 fikk lagmannen på Agder og lagmannen i Bratsberg (Skien) påminnelse om å dømme om saken.
Den 29. februar 1636 ble Olsen bedt om å reise til Bergen og den 22. august samme år var han, lagmann Hans Mikkelsen i Stavanger, kansler Jens Bjelke, lensherre Palle Rosenkrantz på Bergenhus og Henrik Thott i Stavanger kommissærer som skulle dømme om en lang rekke tvister i Bergen som hadde oppstått ”mellom hanseaterne og byens borgere”.
I 1639 ble Olsen og lagmann Tomas Jensen i Skien oppnevnt til å dømme i en eiendomstvist mellom lensherre Palle Rosenkrandtz på kirkens vegne og Gunde Lange på Brunla len. Lagmennene hadde dratt til åstedet vinterstid, men de kom tilbake med uforrettet sak. De fikk da befaling om å utføre forretningen en annen tid på året.
I 1643 ble Olsen og lagmann Tomas Jensen i Tønsberg pålagt å behandle en sak om arv etter Erik Ottesen Ornings avdøde hustru. Olsen og lagmann Tomas Jensen i Skien ble i 1646 oppnevnt til på behandle en rekke klager mot forrige lagmann Clemens Sørensen Wedel i Tønsberg som var bragt inn for herredagen.
Den 25. august 1648 ble Olsen beskikket til å dømme sammen med lensherre Jørgen Seefeldt i ”tvistigheder mellom Christiansand borgerskab og en del bønder i Mandal og Nedenes len”.
I 1648 ble Olsen og Vincentz Bildt beordret å overlevere Agdesiden len til den nye lensherren Jørgen Seefeldt.
Økonomi
I 1641 fikk Augustinus Olsen fortsette å ha en sag som lå under gården skattefritt slik forrige lagmann hadde hatt den. Olsen ble i 1643 innklaget av generalvisitøren Nichel Helmer for å skulle ha drevet ulovlig skoghugst ”os til stor Skade udaf Egetømmer”. Palle Rosenkrandtz fikk ordre om å tiltale lagmannen.
I 1647 ble Olsen frifunnet for ulovlig salg av tømmer til en utenlandsk skipper noen år tidligere da det viste seg at han hadde ”aftinget” saken med lensherren. Den 3. juni 1647 forkynte kongen at lagmannen skulle være ”fri for hver manns tiltale for 1 tylvt egetømmer han og hans hustru hadde solgt til en utenlandsk skipper”.
På skiftet etter Augustinus Olsen er hans enke på Holmegård oppført med store jordeiendommer med en samlet skyld på 123 huder og 3 ½ engelsk ”paa forskjellige steder udi riget”.
Bosted
Lagmannsgården på Holmegård stod i forfall da Augustinus Olsen tok over lagmannsembetet. Han søkte kongen om midler til å bygge nye hus. Kongen påla lensherren på Agder til å sørge for at Olsen fikk det ”tømmeret” han hadde behov for. I brevet som er datert 8. juni 1635, står det bl.a. at han skulle skaffes ”30 tylvter hustømmer af bønderne .. og lader bønderne føre det udi elven neder for gården som han påbor”.
Lagtingene ble holdt på tingstedene Halshaug eller Høllen i Søgne. Den 6. november 1642 fikk lensherren Palle Rosenkrantz pålegg om å flytte lagtinget til Kristiansand. I 1650 fik allmuen på Agdesiden (Mandal, Lister, Nedenes og Råbygdelaget) befaling om å bidra til bygging av et domhus i Kristiansand.
Arkiv
Olsen var den første lagmann på Agder som førte lagtingsprotokoll. Lagtingsprotokollen og en brevbok fra Olsens tid er blant de få arkivsakene som finnes ved lagtingsarkivet på Agder.
Referanser
Litteratur
- Riksarkivet (1998). Agdesiden dombok 1636. Oslo: Riksarkivet. ISBN 8254800472.