August Esmarch

August Wilhelm Stjernstedt Esmarch (født 29. november 1881 i Kristiania, død 9. juni 1956) var en norsk diplomat.

Esmarch ble offiser i 1903 og cand.jur. i 1908. Han arbeidet fra 1909 i Utenriksdepartementet og var stasjonert i Le Havre som visekonsul, i Paris som legasjonssekretær og i Berlin som legasjonsråd. I 1922 ble stillingen som utenriksråd opprettet og Esmarch var den første i embetet. Han satt som utenriksråd til 1935, da han ble sendemann i Danmark. Fra august 1940 til mars 1945 var Esmarch sendemenn på Island. Etter andre verdenskrig ble han på nytt sendt til København, denne gang med rang som ambassadør. Esmarch var stasjonert i Danmark fra 1947 og inntil han i 1951 ble pensjonert.

Esmarch mottok en rekke ordener og utmerkelser for sitt diplomatiske virke. Han var innehaver av storkors av St. Olavs Orden og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje. Videre mottok han storkors av en rekke utenlandske ordener: Chiles fortjenstorden, Cubas røde kors' æres- og fortjenstorden, Dannebrogordenen i diamanter, Finlands hvite roses orden, Den islandske falkeorden, Italias kroneorden, den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen, den peruanske Solordenen, den polske Ordenen Polonia Restituta, den portugisiske Kristusordenen, Thailands krones orden, den spanske Isabella den katolskes orden og den svenske Nordstjerneordenen. Videre var han storoffiser av den franske Æreslegionen, storoffiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og kommandør av den svenske Vasaordenen og mottok det østerrikske Ærestegnet for fortjenester, det islandske Alltingets hedersmerke i gull og Kong Christian Xs frihetsmedalje.